Skal vi forkynne helvete? Selvsagt skal vi det. Det er en del av evangeliepresentasjonen.Det gjorde Jesus.
Skal vi skremme folk med helvete? Til en viss grad, ja! Det får folk til ettertanke. Det gjør Jesu korsdød viktigere og større. Han ofret seg selv for vi skal kunne unngå å komme til dette forferdelige stedet. Dette er budskapet i evangeliene – ja i hele Det nye testamentet. Av de 12 stedene i Det nye testamentet der ordet helvete er nevnt, er det Jesus som nevner det – hele 11 ganger. 13 prosent av det Jesus forkynte, hadde med helvete å gjøre. Hvert 46. vers i evangeliene har med dette emnet å gjøre. Det hører med til evangeliepresentasjonen:
«For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.»
Joh 3:16
Helvete bør motivere oss for himmelen. Hele tiden advarer vi folk mot farer innen biltrafikken, farlige land å feriere i, farlig vær og vind og farlige medisiner. Vi lar oss skremme bort fra å bli involvert i visse sider av livet for å unngå noe verre.
Med henblikk på helvete, sier Jesus: «Men hvis dere ikke omvender dere, skal dere alle omkomme på samme vis.» (Luk 13:5)
Åpenbaringsboken skildrer helvete flere steder. Det beskrives som et fryktelig sted og ikke, til sammenligning, bare som forskjellen på turistklasse og businessklasse på flyet – som noen synes å mene.
En gang ble jeg anklaget for å forkynne «for mye» om helbredelse. Det var i forbindelse med et møte på Kulturhuset i Alta. Jeg tenkte: Denne anklagen skal ikke bli stående. Kultursalen var overfylt av mennesker. 700 var kommet for å høre forkynnelsen. Altaposten var til stede og skrev senere en flott artikkel fra møtet. Jeg forkynte et balansert evangelium om Guds kjærlighet og rettferdighet (noe jeg alltid gjør). Men denne gangen la jeg spesielt trykk på fortapelsens virkelighet.
Da jeg ba om respons på frelsesinnbydelsen, rakte 45 mennesker opp en hånd og kom frem. Avisen skrev ikke noe negativt på det. De viste at det er en del av den kristne tro. Denne troen som nå er kommet bort i den kristne teologien på Universitetet og Menighetsfakultetet – og i bispekollegiet i Norge. Det fører til frafall av andre bibelske sannheter også.
Forskning viser at der konservativ tro står sterk i et folk, er det mindre kriminalitet. Det er mange årsaker til at vi skal forkynne evangeliet med helvete som en av livets to utganger. Først og fremst for at folk skal vekkes opp av sløvhet og til å tro på nødvendigheten av evangeliet.
Men helvetesforkynnelsen må ikke stjele noe fra fokuset på forkynnelsen av Guds ubegrensede nåde og kjærlighet til mennesker. Gud er god må alltid være kjernen i og motivet for all vår forkynnelse.
Skal vi forkynne helvete? Selvsagt skal vi det. Det er en del av evangeliepresentasjonen.Det gjorde Jesus.
Skal vi skremme folk med helvete? Til en viss grad, ja! Det får folk til ettertanke. Det gjør Jesu korsdød viktigere og større. Han ofret seg selv for vi skal kunne unngå å komme til dette forferdelige stedet. Dette er budskapet i evangeliene – ja i hele Det nye testamentet. Av de 12 stedene i Det nye testamentet der ordet helvete er nevnt, er det Jesus som nevner det – hele 11 ganger. 13 prosent av det Jesus forkynte, hadde med helvete å gjøre. Hvert 46. vers i evangeliene har med dette emnet å gjøre. Det hører med til evangeliepresentasjonen:
«For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.»
Joh 3:16
Helvete bør motivere oss for himmelen. Hele tiden advarer vi folk mot farer innen biltrafikken, farlige land å feriere i, farlig vær og vind og farlige medisiner. Vi lar oss skremme bort fra å bli involvert i visse sider av livet for å unngå noe verre.
Med henblikk på helvete, sier Jesus: «Men hvis dere ikke omvender dere, skal dere alle omkomme på samme vis.» (Luk 13:5)
Åpenbaringsboken skildrer helvete flere steder. Det beskrives som et fryktelig sted og ikke, til sammenligning, bare som forskjellen på turistklasse og businessklasse på flyet – som noen synes å mene.
En gang ble jeg anklaget for å forkynne «for mye» om helbredelse. Det var i forbindelse med et møte på Kulturhuset i Alta. Jeg tenkte: Denne anklagen skal ikke bli stående. Kultursalen var overfylt av mennesker. 700 var kommet for å høre forkynnelsen. Altaposten var til stede og skrev senere en flott artikkel fra møtet. Jeg forkynte et balansert evangelium om Guds kjærlighet og rettferdighet (noe jeg alltid gjør). Men denne gangen la jeg spesielt trykk på fortapelsens virkelighet.
Da jeg ba om respons på frelsesinnbydelsen, rakte 45 mennesker opp en hånd og kom frem. Avisen skrev ikke noe negativt på det. De viste at det er en del av den kristne tro. Denne troen som nå er kommet bort i den kristne teologien på Universitetet og Menighetsfakultetet – og i bispekollegiet i Norge. Det fører til frafall av andre bibelske sannheter også.
Forskning viser at der konservativ tro står sterk i et folk, er det mindre kriminalitet. Det er mange årsaker til at vi skal forkynne evangeliet med helvete som en av livets to utganger. Først og fremst for at folk skal vekkes opp av sløvhet og til å tro på nødvendigheten av evangeliet.
Men helvetesforkynnelsen må ikke stjele noe fra fokuset på forkynnelsen av Guds ubegrensede nåde og kjærlighet til mennesker. Gud er god må alltid være kjernen i og motivet for all vår forkynnelse.
