Går det an å snakke om å forberede seg for å kunne oppleve et mirakel? Hvis vi gransker holdningen til de som ble helbredet under Jesu virke, er svaret definitivt: Ja! Noen ganger sjekket Jesus de sykes tro før han helbredet dem.
Som forbeder og evangelist har jeg lært meg følgende: Ved å se på hvordan Jesus møtte mennesker i nød, kan vi lære mye. Han var svært åpen overfor alle mennesker (unntatt de som hadde stengte hjerter, lik fariseerne). Han var «tolleres og synderes venn». Han var ikke en «avstandspredikant», men tillot mennesker å komme tett opp til seg. De fikk lov til å ta på hans klær – og alle som gjorde det, ble helbredet (Mark 6:56).
Jesus lot mennesker utløse sin tro ved å søke ham med iver. For å hjelpe dem til å komme i en rett «helbredende posisjon», testet han deres tro. Den blinde Bartimeus måtte rope etter ham flere ganger før Jesus stoppet og ba ham komme til seg. Han sa: «Kall ham hit.» (Mark 10:549) Jesus testet hans tro: Var den teoretisk eller levende? Selv om Jesus så at Bartimeusvar blind, ville han at han selv skulle komme til ham med sitt problem og fortelle om sin lidelse. Det var med på å utløse troen i hans hjerte:
«Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Den blinde sa til ham: Rabbuni, at jeg må få synet igjen.»
Mark 10:51
Dette viste Jesus at hans tro var ekte og levende. Hans iver og hans bekjennelse var med på å åpne troens dør. Denne døren hadde to hengsler: Han kom til Jesus med sitt problem og hanfortalte om sin lidelse. Disse to trossteg utløste helbredelse.
De som kom for andre
De som kom for å få forbønn for andre, måtte også ha et åpent, forventningsfullt hjerte. Høvedsmannen hadde en lidende tjener. Han fortalte Jesus:
«Herre, min tjener ligger verkbrudden hjemme og har store smerter.»
Mat 8:8
Høvedsmannen åpnet sitt hjerte ved å fortelle om sin egen autoritet over sine soldater. De adlød når han sa «gå» og «kom». Denne autoriteten anvendte han på Jesu makt over lidelser og sykdommer. Han trengte ikke engang å komme hjem til ham for å legge sine hender på hans syke tjener. Jesus kunne jo bare tale til sykdommen, så ville den gå.
Jesus var imponert over hans tro:
«Ikke hos noen i Israel har jeg funnet så stor tro. … Gå hjem, det skal skje deg som du har trodd.»
Mat 8:10.13
Venting på tur til å bli helbredet var også med på å åpne hjertene. En gang var Jesus på en misjonstur i ødemarken i tre dager og tre netter. Her skulle han be for mange tusen syke (Mat 15:29–30). Det var med på å skille ut overfladisk tro fra den rene, bevisste troen som er gitt av Den Hellige Ånd. De som måtte vente på sin helbredelse, beviste derved at de hadde åpne hjerter. Troen fikk et «kick». Den gikk fra å være teoretisk til å bli levende. Resultatet lot ikke vente på seg:
«Og folket undret seg da de så at stumme talte, uføre bli friske, lamme gikk og blinde så. Og de lovpriste Israels Gud.»
Mat 15:31
Det er ingen kraft i en teoretisk tro på at Gud KAN helbrede. Vi må tro at Gud VIL gjøre det og forventningsfullt søke Gud for helbredelse. Det når «TROENS BØNN» blir fremsagt fra en nødsituasjon at ropet når Jesu hjerte – som alltid er åpent.
«Med HJERTET tror en,» sier Paulus (Rom 10:10). En av nøklene til helbredelse er å ha et ÅPENT og FORVENTNINGSFULLT hjerte når man søker helbredelse. Det er åpne hjerter Jesus ser etter.
Den fønikiske kvinnen fikk ikke bønnesvar før hun argumenterte seg til et bønnesvar (Mat 15:21–28). Hun ropte etter Jesus: «Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter plages ille av en ond ånd.» (Mat 15:22) Men Jesus svarte henne ikke et ord. Kvinnen ga ikke opp, men tok et steg videre. Hun falt ned for hans føtter og sa: «Herre, hjelp meg!» Selv om Jesus kalte henne for en hund (som jødene kalte hedningene), lot hun seg ikke pirre på nesen, men argumenterte slik: Også hundene slikket til seg smulene fra eierens bord. Kvinnen ble bønnhørt og hennes datter ble helbredet. Jesus sa:
«Kvinne, din tro er stor! Det skal skje deg som du vil. Og hennes datter ble helbredet fra samme stund.»
Mat 15:28
Er vårt hjerte ikke åpent og derved ikke klar for et mirakel, kan Gud gjerne vente til nøden blir så stor at hjertedøren er åpen slik at Jesus kan si:
«Det skal skje deg som du har trodd.»
Mat 8:13
Som Jakob sa til Gud:
«Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg!»
1 Mos 32:26)
Hvor står vi på «trosstigen» – topp eller bunn? Sovende og teoretisk – eller søkende og aktiv?
Går det an å snakke om å forberede seg for å kunne oppleve et mirakel? Hvis vi gransker holdningen til de som ble helbredet under Jesu virke, er svaret definitivt: Ja! Noen ganger sjekket Jesus de sykes tro før han helbredet dem.
Som forbeder og evangelist har jeg lært meg følgende: Ved å se på hvordan Jesus møtte mennesker i nød, kan vi lære mye. Han var svært åpen overfor alle mennesker (unntatt de som hadde stengte hjerter, lik fariseerne). Han var «tolleres og synderes venn». Han var ikke en «avstandspredikant», men tillot mennesker å komme tett opp til seg. De fikk lov til å ta på hans klær – og alle som gjorde det, ble helbredet (Mark 6:56).
Jesus lot mennesker utløse sin tro ved å søke ham med iver. For å hjelpe dem til å komme i en rett «helbredende posisjon», testet han deres tro. Den blinde Bartimeus måtte rope etter ham flere ganger før Jesus stoppet og ba ham komme til seg. Han sa: «Kall ham hit.» (Mark 10:549) Jesus testet hans tro: Var den teoretisk eller levende? Selv om Jesus så at Bartimeusvar blind, ville han at han selv skulle komme til ham med sitt problem og fortelle om sin lidelse. Det var med på å utløse troen i hans hjerte:
«Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Den blinde sa til ham: Rabbuni, at jeg må få synet igjen.»
Mark 10:51
Dette viste Jesus at hans tro var ekte og levende. Hans iver og hans bekjennelse var med på å åpne troens dør. Denne døren hadde to hengsler: Han kom til Jesus med sitt problem og hanfortalte om sin lidelse. Disse to trossteg utløste helbredelse.
De som kom for andre
De som kom for å få forbønn for andre, måtte også ha et åpent, forventningsfullt hjerte. Høvedsmannen hadde en lidende tjener. Han fortalte Jesus:
«Herre, min tjener ligger verkbrudden hjemme og har store smerter.»
Mat 8:8
Høvedsmannen åpnet sitt hjerte ved å fortelle om sin egen autoritet over sine soldater. De adlød når han sa «gå» og «kom». Denne autoriteten anvendte han på Jesu makt over lidelser og sykdommer. Han trengte ikke engang å komme hjem til ham for å legge sine hender på hans syke tjener. Jesus kunne jo bare tale til sykdommen, så ville den gå.
Jesus var imponert over hans tro:
«Ikke hos noen i Israel har jeg funnet så stor tro. … Gå hjem, det skal skje deg som du har trodd.»
Mat 8:10.13
Venting på tur til å bli helbredet var også med på å åpne hjertene. En gang var Jesus på en misjonstur i ødemarken i tre dager og tre netter. Her skulle han be for mange tusen syke (Mat 15:29–30). Det var med på å skille ut overfladisk tro fra den rene, bevisste troen som er gitt av Den Hellige Ånd. De som måtte vente på sin helbredelse, beviste derved at de hadde åpne hjerter. Troen fikk et «kick». Den gikk fra å være teoretisk til å bli levende. Resultatet lot ikke vente på seg:
«Og folket undret seg da de så at stumme talte, uføre bli friske, lamme gikk og blinde så. Og de lovpriste Israels Gud.»
Mat 15:31
Det er ingen kraft i en teoretisk tro på at Gud KAN helbrede. Vi må tro at Gud VIL gjøre det og forventningsfullt søke Gud for helbredelse. Det når «TROENS BØNN» blir fremsagt fra en nødsituasjon at ropet når Jesu hjerte – som alltid er åpent.
«Med HJERTET tror en,» sier Paulus (Rom 10:10). En av nøklene til helbredelse er å ha et ÅPENT og FORVENTNINGSFULLT hjerte når man søker helbredelse. Det er åpne hjerter Jesus ser etter.
Den fønikiske kvinnen fikk ikke bønnesvar før hun argumenterte seg til et bønnesvar (Mat 15:21–28). Hun ropte etter Jesus: «Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter plages ille av en ond ånd.» (Mat 15:22) Men Jesus svarte henne ikke et ord. Kvinnen ga ikke opp, men tok et steg videre. Hun falt ned for hans føtter og sa: «Herre, hjelp meg!» Selv om Jesus kalte henne for en hund (som jødene kalte hedningene), lot hun seg ikke pirre på nesen, men argumenterte slik: Også hundene slikket til seg smulene fra eierens bord. Kvinnen ble bønnhørt og hennes datter ble helbredet. Jesus sa:
«Kvinne, din tro er stor! Det skal skje deg som du vil. Og hennes datter ble helbredet fra samme stund.»
Mat 15:28
Er vårt hjerte ikke åpent og derved ikke klar for et mirakel, kan Gud gjerne vente til nøden blir så stor at hjertedøren er åpen slik at Jesus kan si:
«Det skal skje deg som du har trodd.»
Mat 8:13
Som Jakob sa til Gud:
«Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg!»
1 Mos 32:26)
Hvor står vi på «trosstigen» – topp eller bunn? Sovende og teoretisk – eller søkende og aktiv?
